
Kom ganske greit opp over starten hvor vi
ser hovedlanding i Grønndalen.
|

Krysset sørover over Solheisen for å dra
nedover Hemsedalen.
|

Passerer Tuv hvor klubbhuset til OPK ligger.
Fin høyde på omtrent 2000 meter.
|

Sørover Hemsedalen mot Ulsok. Det gikk
sakte fremover med synk, synk og atter synk. Snudde nordover igjen.
|

Tilbake til Grønndalen.
|

Fikk kjempeløft og passerte 3000 moh. Dette
var så høyt at jeg blei bekymra for høydebegrensningen. Fint med radio så jeg kunne
forhøre meg hos de andre pilotene.
|

Bestemte meg for å prøve over platået
nordover og krysset over de 1500 m høye Storeskardnosene. Fikk småløft inne på
platået og en del juling. Vurderte å bryte av et par ganger, men kom over med fin
margin.
|

Så var jeg over i Mørkedalen like før
vannskillet som går ved det store vannet til høyre. Det markerte Kjølberget med skyggen
midt i bildet til venstre for vannet.
|

Utsikt nordvestover, men uten
referansepunkter. Litt rart å fly i totalt ukjent terreng. Tenkte å krysse rett over
Kjølberget.
|

Kom ikke over kjølberget. Måtte over på
solsida av dalen til høyre og knote lavt over fjellet ei stund før det løsnet ei super
boble.
|

Denne bobla tok meg opp til 3345 moh som var
turens høyeste. Utsikt tilbake mot Grønndalen med Vadvatenet og take-off til høyre i
bildet. Vurderte å følge dalen til venstre tilbake til hovedlanding. Dette skulle jo
bare være en kort ettermiddagstur.
|

Men jeg fortsatte nordover. Nå var det
nedoverbakke Mørkedalen på Lærdalsida. Lett match, tenkte jeg! Hvor ligger Lærdal?
Hvor langt sklir man fra 3000 moh? Med glidetall 8 skulle jeg kunne skli 2,5 mil til
havnivå!
|

Men jeg kom ikke så langt som man skulle
tro. Tanka ny høyde i fjellsida over hårnålsvingene. Fløy deretter mot Bringa, toppen
midt i bildet hvor det lå ei fin, lita cumulus. Men det var for seint på ettermiddagen.
Forholdene var i ferd med å dø ut.
|

Bringa ga ikke noe, og jeg måtte ned i den
trange Lærdalen ved Borgund. Her møtte jeg kraftig motvind i 800 meters høyde.
Forgjeves prøvde jeg å komme rundt kanten på høyre side, men blei stående og stange i
dalvinden. Løpet var kjørt. Innflyvingen blei nervepirrende og småturbulent over elva
og en høyspent. Hele familien sto på tunet på Nedre Kvamme og så på når jeg traff
perfekt traktorvegen over bøen. Jeg var usikker på om jeg var velkommen, men blei møtt
med ei kald boksøl. "Du er vel tørst du som har flydd så langt?". Livet var
godt og jeg var høyt, høyt oppe.
|